torsdag 22. oktober 2009

Interessegrupper og interessekonflikter - Mester Grønn

En bedrift er avhengig av et samspill med omgivelsene rundt seg for å kunne drive sin virksomhet. Interessegruppene som inngår i dette samspillet er interessentene:

  • Eiere - bidrar med kapital
    k
  • Ledelse

  • Ansatte - bidrar med arbeidskraft

  • Kunder - bidrar med betaling for produkter

  • Långivere - bidrar med lån og kreditt

  • Leverandører - bidrar med varer og tjenester

  • Organisasjoner

  • Lokalsamfunnet

  • Offentlige myndigheter - bidrar med stipend, støtte ol.

Jeg har nå laget en liten photostory som viser disse interessegruppene til Mester Grønn. Det var ganske vanskelig å finne akkurat hvem som satt i ledelsen, eller hvilke leverandører de bruker, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg sier ikke noe mer om hva vær og en av interessentene gjør for bedriften, prøvde å få med litt av det i photostoryen.


Interessekonflikter

Det skal ikke så mye til før interessegruppene i og utenfor bedriften begynner å ha motstridende interesser. Om dette skjer, oppstår det en interessekonflikt. Det nokså vanlig slik konflikt er at de ansatte mener de har for lav lønn. Om ledelsen ikke finner noen løsning på dette, er det mulig at de ansatte bruker midler som streik eller lockout. Derfor er det beste om de motstridene partene i en interessekonflikt kommer til enighet, og at de finner frem til et resultat de begge kan leve med.

Andre interessekonflikter som kan oppstå er for eksempel hvis ledelsen heller vil beholde overskuddet og sikre at bedriften selv kan finansiere framtidige investeringer, mens de ansatte vil høyne lønnen. Dette er interesser som er uforenlige. Ønsket om maksimalt utbytte gir ikke rom for lønnsøkninger. Det kan og oppstå en annen interesse i denne diskusjonen - om lokalsamfunnet vil at bedriften skal bruke noe av overskuddet på for eksempel ungdomsarbeid. Da blir det en enda vanskeligere beslutning å avgjøre for ledelsen.

En bedrift handler i skjæringspunktet mellom ulike interessenter. Derfor må ledelsen ta ulike hensyn til alle disse, slik at bedrifter klarer å tilfredsstille behovene og interessene de har. Dette gjelder både kortsiktig - og langsiktig. Dette kan være meget vanskelig, og om det er umulig å forene alle krav samtidig, må bedriften prioritere de mest kritiske avhengighetsforholdene.

Det var vanskelig å finne ut om Mester Grønn tidligere har havnet i interessekonflikter, men jeg regner med at de har gjort det. Det stod verken noe om det på deres hjemmeside , og jeg fant heller ingenting om det i nettavisene. Oppdaterer om jeg finner noe interessant!

- Maiken

Kilder: Økonomi og ledelse, skrevet av Johan T. Dale i 2008


tirsdag 8. september 2009

Mester Grønn

Jeg har tatt for meg bedriften Mester Grønn. Deres visjon er "Vi skaper glede i alle hjem." Visjonen skal uttrykke langsiktige mål og drømmer. I en bedrift er det også viktig at de ansatte har noen felles verdier som sier hvordan en skal opptre i ulike situasjoner. Mester Grønn har fem verdier, som forkortes med bokstavene "S A T S E". Disse står for:

Samhandling: Vi samarbeider med produsenten, med hverandre og med våre kunder. Når alle har det samme målet, og jobber mot det samme, er det ingen grenser hva vi kan få til.
Action: Vi tar action nå, for at kundene våre skal få de friskeste blomstene.
Tydelighet: Vi har klare forventninger på vegne av våre kunder, og gartneren får konkret beskjed om utseende, krav til holdbarhet og leveringstid for å opprettholde kundens forventinger.
Stråle: Våre produkter utstråler farge, glede og ideer.
Endring: Vi endrer sortimentet av blomster etter årstid og trend, slik at blomsten du kjøper alltid skal passe inn.

Alle bedrifter har også en forretningsidé, som forteller hvordan man skal realisere visjonen. Denne er mest for at kundene vet hva de skal jobbe mot. Den gir innsikt i den økonomiske grunntanken en bedrift er bygget på, og den forteller hva bedriften må gjøre for å oppnå best mulig gevinst. De sentrale elementene i forretningsideen er produktet, kundene og særpreget. Jeg fant ikke forretningsideen til Mester Grønn på deres hjemmeside, men en aktuell forretningsidé kunne for eksempel vært:
"Vi skal tilby friske og sunne planter til beste pris og kvalitet."

For en bedrift handler samfunnsansvar om hvilke oppgaver den vil ta på seg ut over det som er pålagt gjennom lover og regler. Bedriftens samfunnsansvar er en frivillig ordning, og derfor er det opp til hver og en hva den legger i sitt samfunnsansvar. Mester Grønn har fokus på etikk og miljø, og de har som mål at alle deres produkter skal produseres i henhold til etiske, humanistiske og miljømessige internasjonale standarder. De støtter blant annet fairtrade, som er en ordning for rettferdig handel. Hvis man kjøper fairtrade produserte blomster fra Mester Grønn, kan man blant annet være helt sikker på at blomstene har blitt produsert under gode omstendigheter og at arbeidsforholdene har vært trygge.
Det er ikke bare fairtrade denne blomsterbutikken støtter, de er også medlem av IEH, initiativ for etisk handel. De har som formål å samarbeid for handel som sikrer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. Samfunnsansvarende til Mester Grønn stopper ikke der, de støtter også Frelsesarmeen. Dette er en organisasjon som støtter de svake i samfunnet. Om du betaler 1 krone for en pose eller et handlenett når du handler, går denne kronen til frelsesarmeen.

Alt dette er sosiale og etiske hensyn. Men hvilke hensyn har Mester Grønn for at de skal gå i overskudd, hvilke økonomiske hensyn har de? Inntektene må selvfølgelig overstige kostnadene. Det vil altså si, at om du kjøper fairtrade blomster, må du regne med å betale 10-30 kroner mer for buketten enn du ellers ville gjort. Dette fordi det koster mer å produsere.

Mester Grønn har altså mange sosiale og etiske hensyn, og de er en blomsterbutikk som prøver å tilfredsstille kundene med friske og sunne blomster. Personlig synes jeg de kan jobbe enda hardere med dette, for da jeg var innom Mester Grønn på sandvika storsenter og "sniktittet" på blomstene deres, så ikke alle like fristende ut..


Kilder:

- Økonomi og ledelse, lærerboken.