søndag 16. mai 2010

Da var bloggen ferdig

Da begynner skoleåret og nærme seg slutten, og det samme gjør bloggen. Nå har jeg skrevet flere innlegg om temaer innenfor pensum i økonomi og ledelse, og håper bloggen ser bra ut.
Hovedkilden jeg har brukt i mesteparten av innleggene er økonomi og ledelsesboken.

Glogster

Jeg har laget en glogster fra kapittel 12 i økonomi og ledelseboken, som omhandler personalarbeid. I og med at det er begrenset hvor stor plass man har til å utforme ting på glogsteren, valgte jeg å fokusere på kompetanseutvikling og organisasjonslæring.

Link til glogsteren:

tirsdag 4. mai 2010

Personalarbeid og arbeidsmiljøutfordringer

Dette er oppgave 12.3.8 side 266 i Økonomi og ledelse boken

Oppgave a
Forslag til organisering av Reklameprodusenten:
Dette er en linjeorganisasjon. Her har hver ansatt bare én sjef. Kommandolinjene og ansvarsforholdene er dermed klare og oversiktlige. Det kan være preget av store forskjeller fra topp til bunn både med hensyn til lønn, status og makt. Fordelene med en slik form for organisering er at de ansatte som sagt bare har en leder å forholde seg til, men på en annen side blir kommunikasjonslinjene lange og tungvinte. Det er klar fordeling av myndighet og ansvar, og klare kommandolinjer. Det blir også store krav til innsikt hos de overordnede, og organiseringen krever god samordning og er lite fleksibel.
Reklameprodusenten AS ville på den ene siden ha en fast organisasjonsform, som den får om den velger linjeorganisasjon.

Oppgave b
Forslag til prosjektorganisering:

Dette er en prosjektorganisasjon. Reklameprodusenten AS var i tvil om den ville ha en organisering som var fast og strukturert, eller en type som var litt "løsere" og mer tilpasset spesielle oppdrag som bedriften får. Hvis daglig leder Erlend Lyng velger sistnevnte, burde han gå ut i fra prosjektorganisering. Den er tidsbegrenset, og har en gitt oppgave som den skal løse, for så å bli avviklet. En slik modell er mye brukt i forbindelse med innføring av ny teknologi som berører store deler av en bedrift, som passer ypperlig siden Erlend Lyng selv har høgskoleutdanning innen IKT, og er opptatt av å utvikle flere digitale produkter. En prosjektorganisasjon er også mye brukt i forbindelse med produktutvikling og produktlansering. Fordelene ved denne type organisering er at alt blir fleksibelt, effektivt og kvalitetsbevisst. Det blir også stort fokus på sluttproduktet og resultatansvar. Organiseringen er tidsbegrenset. På en annen side blir det fort problematisk med flere oppgaver samtidig, og det er også to sjefer å forholde seg til. Dersom lederne stiller uforenelige krav kan det bli konfliktfylt, og det kan også være krevende å arbeide i stadig nye sammenhenger.

Oppgave c
Paragraf 12 i arbeidsmiljøloven er kalt "trivselsparagrafen", som både er knyttet til det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. Det er flere ting Reklameprodusenten AS kan gjøre for å best ivareta kravene for denne paragrafen. Først skal jeg se på et par ting som kan forbedre det fysiske arbeidsmiljøet. Det består av lokaler, støy, belastning, trekk, belysning, stråling, luft, temperatur, gjenstander og stoffer som en kommer i berøring med under arbeidet. Dette kan blant annet føre til muskelplager, hodepine, ryggsmerter, allergier eller magesår. Det vil si at det Reklameprodusenten AS må gjøre for å ivareta de fysiske arbeidsmiljøet til medarbeiderne, er å unngå dette. Siden denne organisasjonen for det meste satser på nyutvikling av digitale produkter som produksjon, burde de kanskje være spesielt oppmerksomme på stråling. Høyt tempo og lav bemanning gjør arbeidet ekstra tungt.

Det psykososiale arbeidsmiljøet handler om samhandlingen og samarbeidsrelasjonene mellom kolleger og ledelse. Den kan blant annet skape trivsel, misnøye, irritasjon, stress og angst. Først og fremst er det veldig viktig at daglig leder Erlend Lyng er ekstra oppmerksom når det gjelder stress, dersom han velger en prosjektbasert organisasjonsform. Da må man hele tiden forholde seg til tidsfrister, som ofte fører til mye stress. Det er en tilstand som kan gi nedsatt funksjonsevne slik at en arbeidstaker ikke er i stand til å oppfylle de krav og forventninger som stilles til den ansatte. Dette fører igjen til dårligere helse, og høyere sykefravær.

Andre ting Erlend kan gjøre for å ivareta kravene for "trivselsparagrafen", er å unngå mobbing på arbeidsplassen. Dette er et stort problem i arbeidslivet, og det kan føre til nedsatt arbeidsevne, sosial isolasjon, stort sykefravær og familieproblemer. Det er også viktig at han er åpen, slik at han skaper trygghet rundt seg. Åpenhet forutsetter redelighet.

Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i samsvar med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet skal være systematisk og løpende. Trivsel på arbeidsplassen er knyttet til motivasjonsfaktorer som:

  1. En sikker arbeidsplass
  2. Rom for variasjon i arbeidet
  3. Gode lønnsvilkår og andre goder
  4. Rom for arbeidsfellesskap
  5. Plass for personlig vekst og ansvar
  6. Åpner for selvbestemmelse

Det er viktig at jobben gir mulighet for variasjon, selvbestemmelse, personlig kontakt, samarbeid og samhandling. Det er også viktig med faglig og personlig utvikling. Dette kan Erlend for eksempel oppnå ved å rotere på arbeidsoppgavene, for å unngå gjensidig arbeid. Han bør også gjennomføre en medarbeidersamtale minst en gang i året. Det er en samtale mellom en ansatt og dens overordnede, om både det fysiske og psykososiale arbeidsforholdene.


Det er viktig at Erlend gjør alt han kan for å følge trivselsparagrafen, for et dårlig arbeidsmiljø påfører både bedriften og samfunnet store kostnader i form av sykefravær, lav motivasjon og dårlig trivsel.

mandag 3. mai 2010

"Jeg var ikke bevisst på kommunikasjon"

http://www.dn.no/karriere/article1400899.ece

Denne artikkelen handler om Kristin Tauland som fikk ny giv på ledelseskurs. Hun jobber med forretningsanalyse ved Tines hovedkontor i Oslo.

Tina har startet et ledelsesprogram for å finne frem til individuelle styrker og egenskaper hos de enkelte. Det er 14 deltakere, seks kvinner og ti menn. Det var totalt 58 søkere, med et alderspenn på 29-45 år. Programmet varer i to år, og det eneste kriteriet som ble stilt var at man hadde minimum treårig høyskole eller universitetsutdannelse. Tine kaller selv programmet for "talenter i vekst". 20 % av elementene i programmer er felles for alle, mens resten er individuell trening.

Målet med dette ledelseskurset er å holde på de ansatte og utvikle gode ledere av dem. Grunntanken er at alle deltakerne har noe særegent som kan gjøre dem til en god leder. Disse egenskapene skal i løpet av kurset utvikles.